Utseende: Dompapen er en kraftig fink med sine 15-17 cm og 16-26 gram. Hannens røde underside skiller seg ut fra den gråbrune hunnen. Ellers er de to kjønnene faktisk ganske like. Nebbet er kort og kraftig og svart i fargen. Begge har svart hette, svarte vinger med hvite vingeband og lang svart stjert. Ryggen er grå og overgumpen er hvit. Sangen er vemodig og skiller seg ut fra andre fuglerarter. 

Levested/biotop: Dompapen er vanlig i hele Norge, men er mest tallrik på Østlandet og i Trøndelag. Den trives best i barskog med løvskog i nærheten, eller i blandingsskog. Den er også vanlig i større parker og i hager.  

Føde: Dompapen spiser hovedsakelig frø, bær og knopper (gjerne av frukttrær). Om sommeren spiser den også en del insekter og edderkopper. Dompapen er vanlig å se på fóringsplassen der den spiser korn og frø, spesielt solsikkefrø.

Hekking: Dompapen lever i livslange forhold, hvor hunnen og hannen holder sammen hele året. Reiret bygges ofte godt skjult i tette grantrær eller einerbusker. Til reirmateriale benyttes rottrevler, tynne kvister og mose, løv og tørt, fint gress. Hunnen legger 4-5 (3-7) blå eller blågrønne egg med mørke, rødbrune flekker som ruges i 12-14 døgn før de klekker. Ungene fóres av begge foreldre i 14-18 dager før de forlater reiret, men fóringen fra foreldre fortsetter en god stund til. Dompapen har ofte 2 kull i året.

Utbredelse: Dompapen finnes over hele landet, men er mest vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Det finnes mellom 100.000-500.000 par i Norge.

Trekk: Dompapen er hovedsakelig en standfugl, men noen kan trekke ut av landet. På vinteren trekker den ofte ut av skogen og nærmere mennesker for å få lettere tilgang på mat.

Dompap
Foto: Thor Østbye©

Spesielt: Dompapen lever i livslange parforhold, og hannen og hunnen holder sammen hele året.